50/30/20-regelen, forklart

50/30/20 er en tommelfingerregel, ikke en lov: 50 % av nettoinntekt på behov, 30 % på ønsker, 20 % på sparing og gjeld. Her er når den funker — og når du bør bøye den.

Behov er nødvendig: husleie, mat, forsikring, transport til jobb. Ønsker er livsstil: strømming, restauranter, hobbyer. Siste 20 % er sparing, investering og nedbetaling utover minimum.

Best på stabile middelinntekter med rimelig bolig — omtrent når husleie ligger under en tredjedel av nettolønn. Under det er det lett; over blir mattematikken feil.

I dyre byer spiser behov ofte 60–70 %. Å late som noe annet fører til gjeld. Tilpass virkeligheten: 70/20/10 i dyre år, 50/20/30 når du sparer hardt til et mål.

Merk hver kategori som behov, ønske eller sparing. KRONO viser fordelingen live mot faktisk forbruk — ingen manuell matte, bare et tydelig bilde av hvor du faktisk lander.

Er husleie et behov eller et ønske? Minimum for adekvat bolig er behov. Enhver livsstilspremie over det er et ønske.

Teller gjeldsnedbetaling som sparing? Ekstra utover minimum gjør det — det bygger formue akkurat som sparing. Minimum hører hjemme under behov.

Bør investering komme før bufferkonto? Nei — bygg én måneds buffer først, del så de 20 % mellom buffer og investering.